Når rusen ikke lenger er et alternativ..

Nå begynner jeg å kjenne det.. 2 1/2 mnd har gått siden jeg gjorde noe sist.. og jeg har aldri følt meg mer svak! Tankene strømmer på, følelser i høyspenn og fortvilelsen opptar mesteparten av dagen.. utfordringen ligger i det at når det var sånn før, så hadde jeg "alternativet" i det å ruse meg. Men jeg har ikke det lenger.. eller jeg lar ikke meg selv ha det alternativet lenger. Jeg er så innstilt på å ikke gjøre det.. men når det har vært løsningen i 14 år så blir det vanskelig å finne en annen løsning. Jeg tar meg selv i at jeg leter etter befrielse.. befrielse fra smerte, uro, sorg, hat.. føler det at jo lengre det går uten rus, jo klarere blir jeg i hodet. Men likevel føler jeg meg mer uklar enn noen gang.. jeg leter! Leter etter meg selv.. tittelen rusmisbruker har vært slitsom men likevel så enkel å forholde seg til! Men nå, når jeg ikke er det lenger.. hva er jeg da? Hvem er jeg? Hva står jeg for? Hvor skal jeg? Og ikke minst.. hva faen har jeg gjort de siste 10 - 15 årene.. kastet bort livet og tiden jeg har fått på dritt..

jeg føler jeg først nå begynner å leve! Nå først må jeg lære meg å takle følelser, tanker og den "normale" hverdag.. hvordan?! Hvordan skal jeg klare det her? Føler meg til tider veldig fortapt.. men likevel ikke.. jeg har jo min bedre halvdel, Malin! Hadde det ikke vært for henne så hadde jeg ikke klart det i det heletatt.. hun gir meg mening når livet viser sine utfordringer! Når alt føles som om det raser sammen, står hun der og plukker opp bitene og holder meg sammen. Det er ikke alltid like lett å vise henne hva hun betyr og hvor mye hun faktisk gjør for meg.. men jeg håper hun forstår at jeg prøver! Med alle fiber i kroppen min prøver jeg å holde meg sterk! for henne, og for meg selv. Men det er ikke alltid lett å få sagt det.. eller vist det. Når det står på som værst så blir jeg handicapet. Følelser tar overhånd, tanker leker med meg.. tuller med hodet mitt så jeg ikke får til å tenke klart.. det blir rot! Og da roter jeg til alt annet..

Nå det er sagt så har jeg begynt med en ting igjen.. noe jeg holdt på med før jeg fant rusen som 14 åring.. utfordringen startet jo ikke med rus.. de startet med angst, depresjon, fortvilelse og smerte.. og før rusen ble løsningen på dette, så holdt jeg på med selvskading. Dette har nå kommet tilbake, da rusen ikke er et alternativ lenger.. så mye enklere det er å bære smerten utenpå, enn det er å bære den innvending. Meningene er mange, men når man har så mye uoppgjort inni seg selv, finner man det som hjelper.. uansett hva det er! Alt er bedre enn rus! Sant? så lenge det hjelper må jeg ty til dette foreløbig.. håper jeg en dag kan komme over det også.. men per dags dato har jeg ingen annen løsning..

Skal denne uken levere min 2. rusprøve i veien mot medisinering.. der vil si at jeg har 4 prøver å levere etter denne, før jeg får hjelp til å takle dette bedre. Håper jeg.. for det er det jeg henger meg fast i.. HÅP! håp om at det går mot lysere tider.. håp et verdig liv, tross alt...

En typisk morgen...

Tenkte jeg skulle skrive litt om det å fungere i hverdagen, med disse bokstavene jeg har fått.. Nå skal det sies at jeg har nettopp fått diagnosen ADHD, men strengt tatt har disse utfordringene vært der hele tiden.. Jeg er ikke noe annerledes nå, enn det jeg var før jeg fikk bokstavene! eller.. kanskje jeg er det.. jeg kan vel påstå at jeg har sluppet meg mer løs etter diagnosen.. Jeg er mer meg selv på en måte.. fått mer ro med meg selv, men samtidig er jeg mer utagerende, spesielt rundt bokstaven H! (hyperaktiv) Det kommer mer ut fysisk nå enn det har gjort før.. jeg ikke trenger å holde tilbake lenger, fordi jeg nå "har lov" til å utagere uten at jeg spør meg selv hvorfor!? 

Det er ikke alltid lett.. faktisk ikke i det hele tatt! Men til tider må jeg bare le av meg selv... Det starter om morgenen når jeg våkner... mens andre kanksje bruker litt tid på å våkne, så er jeg i høygir fra jeg åpner øynene! våkner mange ganger i et utbrudd av rastløshet.. må springe.. må røre meg.. oi se der, en flue, lurer på hvor den har sovet.. kanskje den har fløyet rundt meg hele natten? lurer på om den har familie, kanskje venner han leter etter.. RIST LØS!! hmmm.. hvorfor er dynen vridd? har jeg vært aktiv i søvne? kanskje jeg skal slå på lyset.. hei se der er lysbryteren.. lurer på hvorfor den fungerer som den gjør? hva hvis jeg åpner den å ser inni? nei jeg må bare trykke.. vet jo hvordan den fungerer.. OI! der kom lyset.. skarpt men jeg fikser det! nei se der.. nå er det lysglimt i øyekroken fordi jeg glemte at jeg ikke skulle se rett i lyset når slo det på! jaja.. lurer på hvorfor det blir sånn? ser jo nesten ingenting.. nei nå må jeg stå opp, klarer ikke å ligge lenger! RIST LØS!! Huff se så rotete rommet er.. kan jeg aldri lære å rydde på soverommet? klær langt opp etter veggene.. jeg er jo flink til å rydde ellers.. kanksje jeg skal rydde? ikke på soverommet, men nede i huset? lurer på om det er noe å rydde.. her er det mye å rydde.. kanskje jeg skal prøve å rydde i hodet........RIST LØS!!

Det funket ikke.. mer hyper.. mere tanker.. mer energi! Jeg står opp! eller rettere sagt; jeg spretter opp! Shit! det var kaldt! klær, må finne klær, kanskje her? nei.. der da? kanksje jeg skal rydde likevel.. begynner her.. OI! se der! der er genseren jeg skulle ha i går.. hvorfor fant jeg den ikke da? viktig å ha orden.. OI! der er den andre sokken jeg manglet i går også.. hkaster rundt meg i det jeg blir tent på å finne alle de andre klærne jeg ikke har funnet.. inn i garderoben, kaster rundt meg og begynner å lete (rote).. huff se nå er det mer rotete enn det var før jeg begynte.. hva var det jeg letet etter egentlig? hmmm.. jeg må dusje! men jeg har jo ikke funnet noe klær.. bare rotet mer.. RISTER LØS IGJEN, OG SLÅR MEG I HODET (manglende impulskontroll) det var litt vondt.. men jeg fikk bort fokuset..!? rasker med meg noen klær og går ned.. der er trappen igjen, like forbauset er jeg over at den er så bratt.. må passe meg.. gå forsiktig OI!! se der er en flue til.. kanskje den er kompis med den forrige? kanskje søsken? nei vent.. er det ikke den samme? den følger etter meg! dunk dunk dunk BRAK!! der kom bunnen av trappen! forbanna bratte helvete.. forbanna.. ehh.. hvorfor snublet jeg? jeg skulle jo passe meg.. helvettes flue! eller var det broren, eller kompisen?!! nei se der! støv under bordet.. kanskje jeg skal vaske? hvorofr vasker jeg? når det blir skittent igjen etterpå? hva er det i det vaskemiddelet? lukter godt gjør det! hvorfor det? må lese innholdsfortegnelse.. hmm.. masse navn jeg ikke forstår.. utløpsdato!? på vaskemiddel? når er det? ja stemmer det.. bruttern har bursdag den dagen.. lurer på hva han ønsker seg? jeg må spørre han.. oi dette vaskemiddelet luktet godt.. lurer på hva som er oppi..? nei stemmer det.. alle navnene jeg ikke forsto.. åsså var det utløpsdastoen igjen.. best før: BEST FØR? blir det ikke rent hvis jeg ikke bruker det før? det må vi finne ut.. RIST LØS!!

nå må jeg dusje! Lurer på om det er utløpsdato på kroppsvask? det må jeg sjekke.. kanskje jeg skal sette på musikk? ja, jeg gjør det.. mer gøy å dusje med musikk! se der! en ny sang jeg ikke har hørt.. "related artists" på spotify.. hmm.. den var bra.. den da? ja den var bra også.. den da? nei ikke så bra men ok, den da? liker musikk! lyder og toner, sammensatt til et mesterverk.. lurer på hvordan de får det til? kanskje jeg skal ta frem gitaren? prøve litt selv.. pling plong plang..  det er gøy å spille gitar!! hvorfor får jeg ikke til det grepet! CRAP! kaster gitaren og får tantrum!! ikke gøy lenger! RISTLØS!!!! gå å dusj! hva er klokken? SHIT! det har gått 6 timer siden jeg våknet.. tid er facinerende.. tikk takk, tikk takk, tikk takk.. hey! en melodi jo! ta frem gitaren.. 1 time til med klimpring!  jaja.. da var den dagen borte! hadde jeg noen avtaler? ingen har ringt.. Jeg går og dusjer....! 

Det er lov til å le! ;) 

-Mats-

  

 

Endelige diagnoser, tanker rundt det og min største hemmelighet..!

 

ADHD, Bipolar 2, Agorafobi og Hypomani

Nå er jeg tilbake på DPS´n etter langhelg og dette er de fullførte diagnosene jeg har fått tildelt.. hvordan tolke disse? Gjør det noe forskjell? Er jeg noe annerledes..? Nei.. Men kanskje dette gir en forklaring på hvorfor jeg er som jeg er.. De som kjenner meg kan sikkert finne en ro/forklaring ut ifra dette, jeg får ihvertfall ro rundt en del ting..

Men jeg sitter her fortsatt med samme tankekjør, samme uberegnelige humør, like stor frykt for store åpne områder, samme forbanna hyperaktive oppførsel.. (i perioder), samme frykt for å være sammen med mange mennesker jeg ikke kjenner, frykt for å bli dømt feil, frykt for at jeg skal være til bry for alle andre.. frykt for å såre folk rundt meg.. jeg får jo fortatt ikke til å kontrollere noe av det..! Men kanskje jeg nå, får riktig vei å gå, riktig hjelp, riktig grunnlag for å skape et ´´normalt´´ liv.. ikke vet jeg men det jeg vet, er at jeg har etter 27 år med dette hodet, lært meg selv å takle det på en måte.. Jeg er redd.. redd for at jeg nå skal miste meg selv igjen, som jeg gjorde med rusmisbruket.. (jeg får kanskje ro i hodet og kropp, men vil jeg da være meg selv?) Jeg har jo blitt glad i dette forskrudde surrehuet, jeg har fått som gave i livet! Skal man ikke være taknemlig for det man får / har?? Jeg prøver å være takknemlig for livet, men når man har møtt så mye motgang blir det til slutt vanskelig å sette pris på det.. Motgang i alle kanter, folk rundt meg, staten, venner, familie, og i all hovedsak..motgang i mitt eget hodet! Jeg kjemper utallige kamper inni meg selv.. prøver å finne en balanse mellom fornuft og reaksjoner.. samfunnsnorm og mine egne normer.. hva jeg føler og hva jeg ´´skal´´ føle..  

Dette har alltid vært en kamp.. MIN kamp! hvorfor skal jeg nå slippe den kampen, den som bygger opp alt jeg er og har vært! Hadde vært så mye enklere om dette kunne blitt funnet ut tidligere.. kanskje jeg bare hadde fått betegnelsen ADHD.. kanskje hvis vi hadde visst dette tidligere, så hadde jeg ikke vært igjennom det jeg har.. Mobbing, Angst, Depresjon, Psykoser, Insomnia, Mangel på næring, Maniske tendenser, RUSMISBRUK!!?? 

Det var så mye lettere når rusen var løsningen, det var bare å forsvinne, ett stikk med nålen, ett trykk, og alle lidelser forsvant.. litt som å trykke på pause i skrekkfilmen fordi det ble for skummelt..! For det er det jeg assosierer mine psykiske lidelser med.. Er Uforståelig Skrekk, Horror og TERROR! Innimellom tenker jeg det hadde vært lett å ruse seg.. Men hvorfor skal jeg? Hvorfor skal jeg ta den lette veien igjen? når livet mitt i helhet har vært vanskelig.. det er ihvertfall det jeg tenker nå.. hadde jeg vært 14 år igjen og visst det jeg vet i dag.. hadde ikke rusen vært et tema! 

Aksept.. det er det jeg søker.. Aksept for at jeg er Mats.. et menneske med utfordringer, som alle andre og ingenting annet.. Men i og med at jeg ble utredet tidlig og det ikke ble funnet noe.. så var det ikke noe fornuftig grunn til at jeg var som jeg var.. Så jeg var urolig, hyper, rar, unormal, sensitiv, offer, utstøtt.. IKKE AKSEPTERT! det er iallefall følelsen jeg sitter med.. Skal jeg nå, bare akseptere at det ble sånn? Akseptere at systemet sviktet meg.. skal ikke systemet være til hjelp? og ikke skape flere lidelser hos et menneske..? Har jeg misforstått ordet «Helsevern»?  Jeg høres sikkert veldig bitter ut, men det er jeg ikke..! jeg har bare aldri fått sagt det jeg trenger å si.. Før nå! 

Før jul i fjor, holdt jeg på å ende livet, bare minutter ifra faktisk, i all den ´´sinssyke´´ tankegangen min hadde jeg utfordret sykepersonell i et kappløp med tiden! Med kniven på hovedpuls-åren, satt jeg i dusjen og ringte helsepersonell.. ga beskjed om at blodet rant og det var førstemann til møllen.. livet eller døden.. jeg la livet mitt i noen andres hender.. for å se om jeg var verdt noe.. fordi om de reddet meg, fikk jeg fortsatt ikke noe følelse av egenverdi. Jeg hadde tapt alt! Jeg hadde ingenting å miste.. den angsten jeg hadde bært for å dø hele livet, ble en befrielse..  

De neste dagene var veldig dystre.. jeg så bare mørke.. og det var da det snudde.. Faen heller tenkte jeg! jeg fikk ikke lov til å dø engang.. det var da det ble seriøst nok til at mitt rop om hjelp ble hørt.. 

Nyttårsaften fikk jeg time hos lege.. jeg var ødelagt, rett og slett ødelagt som menneske, etter opplevelsene i livet og det siste året spesiellt..! folk trodde jeg hadde flyttet! Men realiteten var nok ikke sånn.. et år satt jeg så og si isolert i eget hjem.. kom meg ikke ut min egen dør til slutt.. dette fortalte jeg da lege og det ble satt igang en prosess.. 4 mnd etter sitter jeg her og skriver om det! Helt syykt! 

Kanskje dette setter et lys på hvor viktig det er å fange opp tidlig, hvis det er mistanke om slit, lidelser, og problemer hos små mennesker.. Jeg deler dette nå uansett.. så får dere dømme selv! 

Jeg er ihvertfall takknemlig, for at jeg nå har fått hjelp.. og begynner å bli takknemlig for livet igjen! Som sagt så er det ingen andre veier enn opp nå! 

Jeg har til og med funnet kjærligheten igjen <3 ?.midt oppi alt strev!

What doesn´t kill you? Fucks up your mind and makes you stronger!! 

Til neste gang.. Ta vare på hverandre.. hør på andre, om det så det er de minste problemer.. du vet aldri hvordan andre takler det / ikke takler det

-Mats Egil Toftaker-

Et liv, Masse utfordringer, 1 Diagnose..

Da er jeg registrert.. Jeg har endelig fått en plass i det norske systemet. Etter 3 uker med intensive timer hos psykolog og div. testing har jeg nå, etter 27 år med slit, fått tittelen ADHD/ADD. Hva skal jeg si? Jeg føler ikke noe forskjell.. Har levd med problemene hele livet, men har ikke fått hjelp.. før nå. Jeg var jo under utredning frem til jeg var 4,5 år.. Men svaret vi fikk: Han er bare et veldig aktivt og intenst barn! Kutt ned på sukker og vaniljesukker.. Dermed ble jeg tatt av utredningen, for man stoler på vel legene..? Årene gikk og skolen skulle begynne.. Ble veldig fort utstøtt på skolen fordi jeg hadde en "spesiell væremåte" og det jeg tolker i dag som at jeg var veldig sensitiv, var med å forsterke andre barns glede av å mobbe meg. Jeg gjorde aldri tilbake, jeg forsvarte meg ikke noe særlig fordi jeg ble nesten fysisk dårlig når noen slengte dritt. Kids Are Cruel... Dette utviklet seg etter som årene gikk.. Ble veldig ofte fjernet fra klassen, plassert i spesialundervisning, pga at jeg var et urosmoment.. Vanskelig for å konsentrere meg om fag, og ble sett på som klassens klovn.. Dette synes jeg da er rart.. Var det ingen som tenkte ADHD?

Etter hvert kom livets utfordringer på løpende bånd.. Jeg mistet min Farfar når jeg var 7.. ble utsatt for døden og taklet dette dårlig.. mobbingen fortsatte.. Når jeg var 10 år ble jeg onkel for første gang. Noe som var veldig gøy for en 10 åring.. 19 dager varte det før min nevø Olav Andreas døde av hjertefeil.. Dette ble da en stor utfordring for hele familien. En familietragedie kan man si.. Det ble stor sorg og mye lidelse.. som jeg ikke forsto.. Når familien satt og pratet, satt jeg med lego og hørte på.. Men det var ingen som tok opp dette med meg.. jeg bare hørte og så på fra sidelinjen..

Dette ble da et vendepunkt i min psyke.. Jeg utviklet Angstlidelser og Depresjon.. som 10 åring! Ble satt i PP-Tjenesten for å få hjelp.. men fikk det ikke.. eller, de fikk ikke til å hjelpe meg.. søvnløse netter, terror i hodet og lidelse ble da en stor del av livet. Samtidig som mobbingen fortsatte og ingen tok tak i dette.

Mamma har fortalt meg om en gang jeg kom inn midt på natten, og tryglet om at hun skulle skjære opp hodet og ta ut tankene mine..

4 år til med problemer førte til at jeg havnet i rusmiljøet.. det var ikke rusen som fristet.. det var aksepten. Jeg ble godtatt for den jeg var, hvis jeg ble med og ruset meg. Canabis var første forsøk.. som 16 åring prøvde jeg amfetamin for første gang og forelsket meg i dette, fordi det ga meg ro i hodet. Selvtilliten økte og jeg kunne leve.. trodde jeg ihvertfall..

Frem og tilbake holdte jeg på med dette til jeg ble 19 år, og ble tatt for første gang.. flyttet da til Bergen for å komme meg unna det livet.. det gikk en stund.. men ansgten og depresjonen var der.. så jeg falt fort tilbake til rusmiljøet..

Flere år gikk og livets utfordringer fortsatte.. opplevde 3 tap av liv i nære omkrets på 2 år og taklet dette dårlig, spesielt når jeg allerede var veldig sensitiv i forhold til temaet døden.. det som bekket meg over kanten i forhold til rus, var at jeg ble vitne til at min aller beste venn, 25 kg hund ved navn HERO, tapte mot 300 tonn godstog!

Horribelt å være vitne til..!

Da startet misbruket for fullt med amfetamin i sprøyteform.. jeg ville flykte! Jeg ville ikke føle.. jeg ville ikke oppleve mer smerte.. rusen ble livet og det nyktre livet forsvant sakte men sikkert.. dette varte i nesten 2 år før familien, med Mor i teten, fikk satt i gang hjelpetiltak.. jeg ble sendt til Nederland på det som kalles en alternativ behandling.. IBOGAINE TREATMENT. Dette var da ikke akseptert av det norske helsevern, så vi måtte ordne det selv. Mor og Far betalte hele hopprennet..

Dette hjalp veldig på avhengigheten.. 2 år konstant misbruk frem til timen før behandling, 5 dager etter gikk jeg derifra med NULL abstines og NULL lyst til å ruse meg! Fantastisk!!

Dette gikk bra en periode på 1 - 2 år.. rusen var borte, men da fikk angst, depresjon og andre psykiske lidelser som f.eks sosialangst, blomstre!! Det siste året har vært tøft.. nytt vendepunkt kom: jeg satt nå før jul og var klar til å ta livet mitt.. jeg som har fryktet døden hele livet.. dette ble da fanget opp av nærmeste og det et nytt rop om hjelp. Fikk legetime nyttårsaften.. fikk plass på Orkdal DPS for 3 uker siden.. Og nå sitter jeg her.. Med diagnosen ADHD..

Kunne dette ha blitt ungått? Om jeg hadde fått riktig hjelp tidligere..? Ikke vet jeg, men her sitter jeg og skriver om det.. I håp om at andre får opp øynene for psykiske lidelser og kanskje, bare kanskje noen får hjelp tidligere.. så de slipper å gå igjennom det jeg har vært igjennom..

Jeg får nå, som 27 åring, endelig lov til å få et verdig liv og kanskje riktig behandling.. Rusfri og sterk står jeg frem og begynner å leve!

- Mats E. Toftaker -






When you choose to forgive...

Todays lesson: Forgiveness

Today I put forgiveness in action..! I forgive everyone who has hurt me!

This lesson is so important for me.. I have been hating the world, my parents, my friends, my enemies... and most of all myself! I will no longer give in to anger.. To many hours I have been angry, to many hours I have focused my energy on hating people who have hurt me.. (intentionally or not) Every time I have thought about these people, I end up in msery.. This has been too much at times.. And the funny thing is that, even if they haven´t done anything particular that day, I still feel bad because they hurt me once... I WILL NOT ACCEPT HATE ANYMORE IN MY LIFE!

Forgiveness takes away the power of the people who hurt you.. It takes away their abillity to hurt you again!

The way I see this is by showing love and compassion for these people.. When someone hurts me now, instead of getting angry, I ask myself: "What makes this person want to hurt me"?  Moments after I feel compassion instead of anger! I feel sorry for the people who needs to hurt others to make themselfs feel good! I have experienced and seen that compassion kills the effect.. People who hurt others are weak and need to look deep inside to find peace.. They need to forgive themselfs.. 

I FORGIVE!  

When you forgive, you in no way change the past - but you sure do change the future!

Always forgive your enemies - nothing annoys them so much! - Oscar Wilde

 

The Jester starts talking..!

Lets start of with why I decided to do this..? Actually I have been thinking about it for a while! The fact that there are to many people suffering with depression, anxiety (in all forms), ADHD, Aspergers, ME, MS, etc, etc.. is the only reason! I just want to share my ups and downs, my struggles, my losses, my life, and mostly the lessons I have learned from it. I know I´m not alone!

I personally think sharing experiences gives knowledge, and knowledge is strength! In the end strength is our only weapon.. and I´m not talking about physical strength, rather than inner strength and the ability to withstand life´s challenges, no matter how they get served..  I will try to update as often as possible about the daily things, but the focus will mostly be on my stories and what I have learned! I´m totally new to blogging, wich means this is a learning experience for me too..

Be patient and please give feedback, so I can learn from my mistakes!

Todays lesson: Usus Est Magister Optimus (Learning by doing)

Every mistake, every failure, every bad thing that happens, will in time become Experience! Experience can be used to make decisions.. decisions that can prevent failure.. 

Experience gives you a choice! 




-Jester-

 

 

Les mer i arkivet » May 2014 » April 2014 » March 2014
hits